NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Utfordringsrett - et egnet virkemiddel for konkurranseutsetting?

Konsekvenser for lokalpolitisk styring og administrativ ledelse

Mandatet til utredningen har vært å belyse konsekvensene for administrativ ledelse og lokalpolitisk styring ved innføring av en modell for utfordringsrett tilsvarende den danske. Utredningsarbeidet er gjennomført i samarbeid med oppdragsgiver og åtte utvalgte prosjektkommuner; Hammerfest, Skjervøy, Kristiansand, Os i Hordaland, Asker, Moss, Andebu og Lyngdal. Det er gjennomført to kontaktmøter med KS i oppdragsperioden. I tillegg har vi innhentet materiale til utredningen ved å besøke Kommunernes landsforæning (KL) og to kommuner i Danmark (Greve og Gentofte). Vi starter utredningen med å gi en bakgrunn fra Danmark. Kjernen i den danske lovreguleringen er at private tjenesteleverandører skal ha muligheter til å utfordre kommunenes måte å utføre en oppgave på. Kommunen har plikt til både å motta utfordringer, behandle dem og treffe beslutninger. Loven legger imidlertid ikke føringer på hva slags beslutninger kommunen kan fatte, bare at den skal fatte en beslutning,og at denne skal fattes av kommunestyret. Kapitlet (kap. 2) består for øvrig av en større omtale av debatten på Folketinget i Danmark. Diskusjonen kan grupperes i fire hovedtemaer: a) lovens egentlige formål, b) at loven griper for mye inn i kommunenes frihet, og at den dermed er et uttrykk for mistillit til kommunene, c) at loven vil medføre byråkratisering og økt ressursinnsats i kommunene, og d) andre praktiske problemer/konsekvenser. Hovedkritikken går på den delen av loven som omhandler utfordringsretten, mens det er større enighet om servicestrategi og serviceredegjørelse. Avslutningsvis i dette kapitlet belyses erfaringene med utfordringsretten i Stockholm. Kapittel 3 er viet de åtte norske kommunene som vi har intervjuet. Vi har lagt vekt på å få frem hvilke administrative og organisatoriske konsekvenser en utfordringsrett vil ha. Det enkelte hovedavsnittet om hver kommune avsluttes med kommunens generelle synspunkter på loven. I kapittel 4 drøfter vi ulike forutsetninger, utfordringer og konsekvenser av en utfordringsrett i Norge etter dansk modell. I det siste hovedavsnittet i kapitlet stiller vi spørsmålet om det er grunnlag for å mene at en lovregulering vil virke etter intensjonen. Drøftingen baserer seg på tre sentrale intensjoner som loven skal fremme: 1. Økt bevissthet om hvordan kommunen bruker sine ressurser 2. Økt kommunikasjon med innbyggerne omkring hvordan kommunen utfører sine oppgaver. 3. Økt bruk av konkurranseutsetting (i betydningen at flere tjenester utføres av private leverandører). Vi stiller også spørsmålet om loven synes formålstjenlig vurdert opp mot de målene som er lagt til grunn i budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen. Avslutningskapitlet (kapittel 5) gir en oppsummering og noen innspill og momenter til en eventuell utfordringsrett i Norge. Her drøfter vi også alternative tilpasninger og modeller til loven om utfordringsrett slik denne er utformet i Danmark.