( Fra artikkelen "Fisk dyrest i Norge" i Dagens Næringsliv 13.2. 2001)

Hint: Det kan naturligvis være flere forhold som her kommer inn, bl.a. kvalitetsforskjeller og ulike transaksjonskostnader. Det er imidlertid vanskelig å komme unna at det her må være snakk om prisdiskriminering, dvs. at det lønner seg å ta ulik pris i ulike markeder på grunn av forskjeller i etterspørselsforholdene. Forholdet mellom Norge på den ene siden og EU/Japan på den andre kan belyses ved en figur av det slaget som en har i figur 14.12 i Makroøkonomi og norsk stabiliseringspolitikk. Forholdet mellom Norge på den ene siden og Kuwait/Bahrain på den andre kan lettest belyses ved en litt annen figur – av det slaget som en har i figur 7.7 i Mikro- og markedsøkonomi.

(Overskrift i dagens Næringsliv 19.6.01)

EU er som kjent et meget viktig marked for norske produkter. Det er derfor nærliggende å stille spørsmålet:

Hint: Selv om EU langt fra utgjør verdensmarkedet for Norge, kan vi som en tilnærming gå ut fra at prisnivået der kan være representert med p* i tabell 17.1 i Makroøkonomi og norsk stabiliseringspolitikk. Hovedvirkninger på norsk økonomi av økt prisstigning i EU får vi derfor ved å studere hva som skjer i modellen i (17.1) når Dp* > 0. Her kan en gjerne bruke et talleksempel. For å forenkle utregningene kan en gå ut fra uendret finanspolitikk og uendret internasjonalt rentenivå. Slik situasjonen er i norsk økonomi i dag er det mest nærliggende å regne med hovedalternativet ”full kapasitetsutnyttelse”, dvs. at vi har DR = 0.

Oppgaven kan besvares direkte ved den versjonen en da får av (17.1), eller ved først å regne ut den versjon en nå får av (17.2). Det siste gir oss (med de forutsetninger vi har gjort):

(1) Dr = 10(Dp* + DV – Dp)
(2) Dr = -0,05DM/p)
(3) Dr = -5(Dp* +DV – Dp)

Vi ser da av (1) og (3) at ny likevekt forutsetter Dp* +DV – Dp = 0, dvs. uendret konkurranseevne og dermed også uendret rentenivå. Dersom det internasjonale prisnivået går opp med for eksempel 5%, får en ny likevekt ved en like stor oppgang i det norsk prisnivået, eller en like stor appresiering av valutaen, eller en kombinasjon som til sammen gir DV – Dp = - 0,05.

Hvilken kombinasjon en får, er bestemt av pengepolitikken (jf. relasjon (2)) Rentenivået er altså uendret og da vil prisnivået øke prosentvis like mye som pengemengden. Dette betyr at om valutakursen ikke skal endres, vil pengemengden måtte økes med 5%. Uendret pengemengde, gir uendret prisnivå og dermed vil valutakursen måtte appresieres med 5%.

I løpet av det siste halve året har den amerikanske sentralbanken senket sentralbankrenten til omtrent det halve. I EU er det også tendenser til redusert rente. Spørsmålet er derfor:

Hvilken betydning har redusert internasjonalt rentenivå for norsk økonomi?

Hint: Dette kan gjøres ved å studere virkningene av Dr* < 0 i modellen i (17.1) i Makroøkonomi og økonomisk politikk. Analogt med foregående oppgave kan en også her forenkle ved å gå ut fra uendret finanspolitikk og internasjonalt prisnivå, samt besvare spørsmålet direkte ved hjelp av den versjonen av (17.1) som en får, eller indirekte ved å gå via den korresponderende versjonen av (17.2). Går vi også her ut fra full kapasitetsutnyttelse, får vi sistnevnte versjon som:

(1)Dr = 10(DV – Dp)
(2)Dr = - 0,05D(M/p)
(3)Dr = -5(DV – Dp) + Dr*

Ved å kombinere (1) og (3) finner vi at (DV – Dp) = (1/15)Dr* og Dr = (2/3)Dr*. Hvis for eksempel Dr* = - 3, får vi DV – Dp = - 0,2 og Dr = - 2. Konkurranseevnen vil altså svekkes med 20% samtidig som det innenlandske rentenivået går ned med 2 prosentpoeng. Dette innebærer at realpengemengden må øke med 40 mrd. kr (jf. (2)).

Også i dette tilfelle er det pengepolitikken som bestemmer på hvilken måte konkurransevnen svekkes. Forklar det selv!

"Neste år skal det brukes 5 milliarder ekstra oljekroner i statsbudsjettet. Det får konsekvenser i en økonomi som allerede går på høygir:

• Prisveksten og lønnsveksten blir høyere.
• Importen stiger enda mer.
• Eksportveksten blir ikke så stor som tidligere antatt.

…
Men det gjør stor forskjell om oljepengene gis ut i skattelette eller som økte offentlige utgifter."

(Fra artikkelen "Mer oljepenger løfter priser og lønn" i Aftenposten 15.6.01, skrevet i tilknytning til beregninger utført av Statistisk sentralbyrå om konsekvensene av økt bruk av oljepenger).

Dette gir grunnlag for følgende spørsmål:

1. Hvorfor virker økt bruk av oljepenger til å øke importen og redusere eksporten?
2. Hvorfor har måten oljepengene brukes på betydning for virkningene?

Hint: I kapittel 17 i Makroøkonomi og norsk stabiliseringspolitikk er det vist at under rimelige forutsetninger vil økt bruk av oljepenger føre til økt pris- og kostnads(lønns)-nivå når en har full kapasitetsutnyttelse, jf. spesielt diskusjonen av spørsmål 2 i avsnitt 17.4. I dette kapitlet diskuteres ikke eksport og import hver for seg, kun nettoetterspørselen fra utlandet (eksport minus import). I tilknytning til det aktuelle modellelementet (modellelement V i avsnitt 7.2) er det imidlertid vist at økt pris- og kostnadsnivå virker negativt på eksporten og positivt på importen.

Når det gjelder spørsmål b), er det ikke mye stoff i boka som kan brukes direkte. Det er imidlertid stoff et par plasser som er indirekte til nytte. Dette gjelder spesielt diskusjonen av spørsmål 8 i kapittel 17 der det er vist at en må regne med at økte skatter har tilbudssidevirkninger som fører til sterkere prisstigning. Dette kan en regne med virker symmetrisk slik at reduserte skatter og avgifter har tilbudssidevirkninger som bidrar til å dempe prisstigningen. I avsnitt 16.6 er det i tillegg vist at reduksjon av en arbeidsgiveravgift reduserer kostnadsnivået og dermed vil det også virke prisdempende. Tilsvarende kunne ha vært vist for andre skatter og avgifter. Slike tilbudssidevirkninger har en ikke ved økte offentlige utgifter.

Ettersom det er økningen i pris- og kostnadsnivået som bestemmer utslagene på eksport og import, vil de bli mindre i den grad økt bruk av oljepenger skjer i form av skattelette.