Nyere eksamensoppgaver i samfunnsøkonomi gitt ved Høyskolen i Telemark der Vidar Ringstads lærebøker er brukt i undervisningen

(Det er foretatt enkelte mindre redaksjonelle endringer i enkelte av oppgavene)

Samfunnsøkonomi 4.6. 1999.

4 vekttal. 5 timers eksamen, ingen hjelpemidler.

Pensumsbøker: Mikro- og markedsøkonomi og makroøkonomi

Oppgave 1 ( vekt 15%)

Gjør rede for hva vi mener med

1. Indifferenskurver
2. Priselastisitet
3. Realkapital
4. Frihandel

Oppgave 2 ( vekt 15%)

1. Anta at konsumentenes marginale betalingsvillighet for mengden X av et gode kan skrives som B’ = 100 – 2X, mens alternativkostnadene kan skrives som A = 200 + 20X. Hva er de marginale alternativkostnadene? Hvor stort blir det maksimale samfunnsøkonomiske overskuddet?
2. Anta at produksjonen er organisert i en enkelt bedrift, og at bedriftens kostnadsfunksjon faller sammen med alternativkostnadsfunksjonen i pkt a. Regn ut hvilken mengde som gir bedriften størst fortjeneste. Gjør de forutsetninger som er nødvendig angående bedriftens strategiske type.

Oppgave 3 ( vekt 30%)

Les følgende oversatte utdrag fra avisen Financial Times 1. april 1999:

1. Redegjør – ved hjelp av mikroøkonomisk teori – for hvorfor uavhengige private produsenter velger å inngå et slikt samarbeid. Hvorfor er salgskvoter en naturlig del av samarbeidet?
2. Redegjør også for hvorfor EU-kommisjonen griper inn mot en slik praksis, når samarbeidet tross alt er noe papirprodusentene frivillig har gått sammen om.
3. Kan du nevne grunner til og betingelser for at myndighetene skulle tillate slik virksomhet?

Oppgave 4 ( vekt 40%)

(Merknad: Forutsetter at kapittel 12 i makroboka er pensum. Denne oppgaven passer altså ikke så godt dersom en legger opp kapittel 17 i den nye utgaven (5. utgaven) i stedet)

1. Tegn opp de to kurvene i IS-LM-modellen i diagrammet der nettonasjonalproduktet (R) er avsatt langs de horisontale aksen og renta (r) langs den vertikale. De to kurvene representerer likevekt i hvert sitt marked, hvilke? Forklar kort hvorfor sammenhengen mellom rente og nasjonalprodukt er som vist for hver av dem.
2. Hvordan påvirkes kurvene i denne modellen av en ekspansiv finanspolitikk, gitt at sentralbanken holder pengemengden uendret? Hva blir virkningene på renter og nettonasjonalprodukt, gitt at økonomien før politikkendringen var i likevekt i begge markeder.
3. Anta at det er full kapitalmobilitet overfor utlandet og at landet har en flytende valutakurs, men at det ikke eksisterer forventninger om endringer i valutakursen. Vi kan da tegne opp betingelsen for likevekt i valutamarkedet (BP-kurven) som en horisontal linje r = r* i diagrammet, der r* representerer rentenivået i utlandet. Forklar hvorfor det innenlandske rentenivået må være lik rentenivået i utlandet om vi skal ha likevekt i valutamarkedet. Hva skjer med IS-kurven om rentene innenlands midlertidig skulle være høyere enn i utlandet.
4. Hvordan virker en ekspansiv finanspolitikk i denne utvidede modellen, når økonomien før politikkendringen er i likevekt i alle markeder.
5. Under president Reagan iverksatte den amerikanske Kongressen på begynnelsen av 1980-tallet en svært ekspansiv finanspolitikk, i form av store skattelettelser og økte militærutgifter. Hvordan kan du ved hjelp av svaret på forrige spørsmål forklare at denne politikken endte med at USA (som har flytende valutakurs) fikk store underskudd på offentlige budsjetter og i utenriksøkonomien, de såkalte "twin deficits".

Samfunnsøkonomi 18.12.99

4 vekttall. 5-timers eksamen uten hjelpemidler.

Pensumsbøker: Mikro- og markedsøkonomi og makroøkonomi.

Oppgave 1 (vekt 15%)

Forklar kort følgende begrep og eventuelt sammenhengen mellom dem:

1. Isokost
2. Isokvanter
3. Substitumal
4. En bedrifts kostnadsfunksjon

Oppgave 2 (vekt 30%)

Les følgende, oversatte utdrag av artikkelen "Ny strid om bilpriser" (Financial Times 23.7 – 99):

Du skal altså studere markedet for en bestemt bilmodell i et typisk EU-land. Vi forutsetter at pris (p) og kostnader er målt i 1000 euro og kvantum (X) i 1000 enheter.

1. Anta at markedet er preget av fullkommen konkurranse, der etterspørselen er gitt ved X = 30 – p og grensekostnadskurven ved K’ = 10 + X. Tegn figur og regn ut likevektspris og kvantum.
2. Anta at det pålegges en avgift A. Vis hvordan en avgift påvirker markedspris (p) og pris til selger (p – A). Hva skjer med prisene hvis avgiften varierer mellom land? Hvordan stemmer dette med uttalelsen fra de europeiske bilprodusentene, gitt at Storbritannia har lave bilavgifter?
3. Drøft om det er rimelig å anta at konkurransen i et slikt marked kan beskrives som fullkommen konkurranse. Hva kan eventuelt være en alternativ markedsform?

Oppgave 3 (vekt 20%)

Norge har store uløste velferdsoppgaver og overskudd på statsbudsjettet. Samtidig er arbeidsledigheten lav, og de politiske partiene er enige om at det i denne situasjonen ikke er rom for en mer ekspansiv finanspolitikk.

1. Hva mener vi med en ekspansiv finanspolitikk og hvordan virker den på nasjonalproduktet i en situasjon med ledige ressurser? Redegjør også for hvordan sammensetningen av etterspørselen blir påvirket.
2. Blir virkningene annerledes om vi har full utnyttelse av ressursene?

Oppgave 4 (vekt 35%)

(Jf. merknad til oppgave 4 i oppgavesettet 4.6.1999)

1. Betrakt følgende grafiske versjon av IS-LN-BP-modellen:

 

 

Her står R for nettonasjonalprodukt, r for rentenivået innenlands og r* for rentenivået i utlandet. Forklar kort betydningen av de tre kurvene og de generelle forutsetningene for modellen. Kan den tegnede situasjonen være en likevektssituasjon?

2. Anta at det har oppstått en situasjon som i a), men at stabile valutakurser krever at r = r*. Hva må sentralbanken gjøre i en slik situasjon om den ønsker å holde valutakursen fast? Hvilken virkning har tiltaket på realøkonomien? hvordan blir sammensetningen av etterspørselen påvirket?
3. Anta at sentralbanken i denne situasjonen forholder seg passiv, og lar markedet bestemme valutakursen. Hvilke virkninger har det for realøkonomien? Hvordan blir sammensetningen av etterspørselen påvirket?
4. Redegjør til slutt for hvordan finanspolitikken i denne situasjonen kan brukes for å hindre at landets valuta styrker seg. Hvilken virkning har tiltaket på realøkonomien? Hvordan vil du kombinere finanspolitiske og pengepolitiske tiltak for å oppnå et uendret aktivitetsnivå? Hvordan blir sammensetningen av etterspørselen da påvirket?

Samfunnsøkonomi 16.12.2000

4 vekttall. 5 timers eksamen. Hjelpemiddel: Kalkulator uten, eller med tømt minne.

Pensumsbøker: Mikro- og markedsøkonomi og makroøkonomi.

Oppgave 1 (vekt 25%)

1. Forklar følgende begreper:

• produktivitet
• risikopremie
• brukerpris på kapital

1. Hva er asymmetrisk informasjon? Forklar at markedet for gode bruktbiler kan være ikke-eksisterende.

Oppgave 2 (vekt 35%)

Totalkostnadene i en bedrift er gitt ved:

K(X) = 225 + X²

der X er produktmengden. Markedsetterspørselen for det samme produktet er gitt ved:

X_E = 120 – p

der p er produktprisen.

1. Bestem grense- og enhetskostnader. Vis at den laveste prisen bedriften kan tåle i det lange løp er 30. Skisser i et diagram.
2. Anta at bedriften har monopol og søker størst mulig fortjeneste. Bestem salg, pris(er) og fortjeneste i følgende to situasjoner:

i) Prisdiskriminering er utelukket,

ii) Fullstendig prisdiskriminering er mulig.

Gi en sammenligning av samfunnsøkonomisk overskudd i de to situasjonene.

3. Tenk deg fire like bedrifter, hver med kostnader som ovenfor, og at alle bedriftene er pristakere. Vis at samlet markedstilbud blir X_T = 2p. Bestem markedslikevekten og forklar prisdannelsen. Vis at det er rom for inntil seks lønnsomme bedrifter i dette markedet.
4. Definer "etterspørselens priselastisitet". Regn ut denne ved markedslikevekten i spørsmål c)
5. Forklar markedsformen "monopolistisk konkurranse". Angi likheter og forskjeller fra situasjonen i spørsmål c).

Oppgave 3 (vekt 40% )

1. Omtal kort sentrale makroøkonomiske mål og virkemidler.
2. Forklar generalbudsjettligningen

R = C + I + G + A – B

der R er nasjonalproduktet, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp, A er eksport og B er import.

3. Gjør kort rede for de grunnleggende forutsetninger i makroøkonomiske multiplikatormodeller. Hva medfører disse for tolkningen av generalbudsjettligningen?
4. Anta at samlet privat etterspørsel, C + I, er bestemt ved følgende relasjon:

C + I = 0,75(R – T) – 20r + 300

der T er netto skatter og r er rentenivå. Anta videre at nettoetterspørselen fra utlandet, A-B, er bestemt ved:

A-B = -0,25R + 500Vp*/p + 200

der V er valutakursen, p* er internasjonalt prisnivå og p det nasjonale pris- og kostnadsnivået.

Forklar disse relasjonene. Vis at IS-relasjonen (dvs. de kombinasjoner av r og R som gir likevekt i produktmarkedet) kan skrives som

R = -40r – 1,5T + 2G + 1000Vp*/p + 1000.

5. Ta utgangspunkt i IS-relasjonen og anta at V = p* = p = 1. Bestem virkningen på nasjonalproduktet av økte offentlige kjøp på 10 (mrd. kr) i følgende to tilfeller:

1. ingen endring i skatter og rentenivå.
2. en balansert budsjettendring uten endring i rente.

Forklar hvorfor virkningen blir forskjellig i de to tilfellene.

6. (Dette spørsmålet er vanskelig å besvare bare på grunnlag av læreboka.)

Anta at det nasjonale rentenivået (i %) er bestemt ved:

r = r* + 100(V* - V)/V

der r* er det internasjonale rentenivået, V er den aktuelle valutakursen, V* er forventet valutakurs, og tallet 100 er med for å regne om forventet kursendring i %. Forklar denne relasjonen.

Betrakt denne sammen med IS-relasjonen når r* = 5 og V* = p* = 1. Anta at i utgangspunktet er V = 1 og p = 1, men myndighetene frykter pris- og kostnadsvekst pga for høyt aktivitetsnivå (for høy samlet etterspørsel). Hva kan myndighetene gjøre via finans og/eller rentepolitikken for å motvirke dette i følgende to tilfelle: i) fast valutakurs, ii) flytende/variabel valutakurs? Regn ut mulig virkemiddelbruk for å redusere samlet etterspørsel med 100.

Samfunnsøkonomi 1.6.2001

4 vekttall. 5-timerseksamen med kalkulator uten- eller med tømt minne som eneste tillatte hjelpemiddel.

Pensumsbøker: Mikro- og markedsøkonomi og makroøkonomi

Oppgave 1 (vekt 20%)

a) Forklar følgende begreper:

• ressurser
• budsjettrelasjon
• asymmetrisk informasjon
• driftsbalanse med utlandet

1. Hva er konsumprisindeksen? Hvordan blir den konstruert? Hva kan den brukes til?

Oppgave 2 (vekt 25%)

Tenk deg en bedrift som bruker én innsatsfaktor, arbeidskraft, i produksjonen av et gode.

1. Skisser et vanlig forløp på bedriftens produktfunksjon. Vis hvordan arbeidsproduktiviteten varierer med produksjonsskalaen.
2. Ta utgangspunkt i begrepet produsentoverskudd og forklar bedriftens tilpasning som pristaker i produkt- og arbeidsmarkedet.
3. Bruk forklaringen ovenfor til å bestemme produsentens tilbudskurve i produktmarkedet og etterspørselskurve i arbeidsdmarkedet.
4. Hva bestemmer bedriftens verdiskaping? Inngår lønnsutgiftene i denne?

Oppgave 3 (vekt 20%)

Anta at etterspørselen i et marked er gitt ved

X_E = 100 – 2p

og at tilbudskurven er gitt ved

X_T = 2p

1. Bestem markedslikevekten. tegn opp og forklar prisdannelsen.
2. Hva må til for at markedslikevekten skal gi størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd? Regn ut dette overskuddet.
3. Anta at tilbyderne i det aktuelle markedet blir pålagt en avgift på 10 per enhet. Hva skjer med pris, mengde og samfunnsøkonomisk overskudd?

Oppgave 4 (vekt 35%)

1. Sorter følgende stikkord som stabiliseringspolitiske mål eller virkemidler, eventuelt begge deler, eller ingen av delene:

Pengepolitikk, lav arbeidsledighet, valuta appresiering, økonomisk vekst, frihandel, importtilbøyelighet, betalingsbalanse, inflasjonsforventninger.

Begrunn svarene kort.

2. Gjør rede for viktige forutsetninger i makroøkonomiske multiplikatormodeller. Hva betyr disse for tolkningen av generalbudsjettligningen?

Anta at vi har følgende relasjoner for en åpen økonomi:

1. R = C + I + G + A – B
2. C + I = 0,75(R-T) – 20r +300
3. A-B = -0,25R + 500Vp*/p + 200

der R er nasjonalproduktet, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlige kjøp, A er eksport, B er import, T er netto skatter, r er rentenivå, V er valutakurs, p* er internasjonalt prisnivå og p er det nasjonale pris- og kostnadsnivået.

3. Forklar de enkelte relasjoner
4. Vis at den såkalte IS-relasjonen kan skrives som

R = -40r – 1,5T + 2G + 1000Vp*/p + 1000

Hva viser denne?

5. Anta at V = p = p* = 1. Bestem virkningen på nasjonalproduktet av en reduksjon i skattene på 20 (mrd. kr) når renta ligger fast. Forklar det som skjer i økonomien. Er det rimelig å anta at renta ligger fast ved en slik politikk?
6. Forklar hva som skjer om pengemengden øker når det er perfekt kapitalmobilitet og valutakursen er flytende. (Dette spørsmålet krever kunnskaper fra kapittel 12 i læreboka.)

Offentlig økonomi 4.1.1999

2 vekttall. 4 timers eksamen med ikke-programmerbar kalkulator som hjelpemeiddel.

Pensumsbok: Offentlig økonomi og økonomisk politikk.

Oppgave 1 (vekt 20%)

Forklar følgende begreper:

• offentlig forvaltning
• produksjonsmulighetskurve
• Pareto-forbedring
• lumpsum skatter
• kollektivt gode

Oppgave 2 (vekt 30%)

I en kommune pågår en livlig debatt om hvorvidt man skal bygge et nytt idrettsanlegg eller ikke. Forskjellige løsninger mht. finansiering og drift av idrettsanlegget blir diskutert. Til å utrede saken har kommunestyret engasjert et konsulentfirma, som foreløpig har funnet ut følgende: Bygge- og etableringskostnaden er 100 (mill. kroner). De årlige driftskostnadene ( i mill. kroner) er 2X der X er den årlige bruken av idrettsanlegget (målt i antall hundre tusen besøk). Brukernes årlige marginale verdsetting av de aktuelle idrettsaktiviteter er gitt ved 6 – X (målt i mill. kroner per hundre tusen besøk). kalkulasjonsrenten er 7% og man går ut fra at driftskostnader og verdsetting forblir uendret i all framtid.

1. Vis at årlig fast kostnad (knyttet til bygg og etablering) er 7 millioner kroner. Skisser grense- og enhetskostnadene i en figur.
2. Bestem den samfunnsøkonomisk optimale bruken av idrettsanlegget. Hva må til for å realisere denne?
3. Vis at fri bruk gir X = 6 (dvs. 600000 brukerbesøk). Er bygging og drift samfunnsøkonomisk lønnsom når slik fri bruk legges til grunn?
4. Hva skjer ved privat drift av idrettsanlegget uten offentlige restriksjoner på prissettingen? Gi en samfunnsøkonomisk vurdering av utfallet.

Oppgave 3 (vekt 30%)

1. Hva menes med positive eksterne virkninger?
2. Hvordan kan man – i prinsippet – utlede det samfunnsøkonomisk optimale nivået på en aktivitet med positive eksterne virkninger? Illustrer og forklar ved hjelp av figur(er).
3. Hva kan/bør offentlige myndigheter gjøre når det foreligger positive eksterne virkninger?
4. Anta at idrettslige aktiviteter har positive eksterne virkninger, for eksempel ved at god fysisk form gir et smittende godt humør. Gå tilbake til oppgave 2. Anta at alt er som opplyst, men i tillegg har idretten eksterne gevinster gitt ved 2X. Hva medfører dette for samfunnsøkonomisk optimum? Vil fri bruk av idrettsanlegget nå være fornuftig?

Oppgave 4 (vekt 20%)

Diskuter og eksemplifiser følgende påstander:

1. Stat og marked er supplerende, ikke alternative, institusjoner.
2. Stemmehandel virker som annen handel: Det fremmer effektiv ressursbruk.

Offentlig økonomi 6.5.2000

2 vekttall. 4 timers eksamen med ikke-programmerbar kalkulator som hjelpemeiddel.

Pensumsbok: Offentlig økonomi og økonomisk politikk.

Oppgave 1 (vekt 15%)

Forklar følgende begreper:

• allokeringspolitikk
• alternativkostnad
• Rawls-fordeling
• ugjenkallelige kostnader

Oppgave 2 (vekt 45%)

1. Hva er en kollektiv beslutning? Skisser forhold forbundet med vanlig flertallsdemokrati som kan føre til samfunnsøkonomiske gevinster eller tap.
2. Hvorfor har vi skatter? Forklar hvorfor det kan være konflikter mellom effektivitetshensyn, fordelingshensyn og ønsket om administrativ enkelhet i utformingen av skattesystemet. Diskuter spesielt bruk av miljøavgifter i denne sammenheng.
3. Diskuter hvorvidt norsk natur brukt til friluftsliv er et kollektivt gode og hvorvidt bruk av naturen til dette formål har eksterne virkninger. Diskuter hensiktsmessig offentlig virkemiddelbruk i den aktuelle sammenheng. (Hint: Det gjelder å vise at du har forstått de relevante begreper og kan bruke disse på en riktig måte.)

Oppgave 3 (vekt 40%)

Konsulentfimaet CostBenefit A7S har fått i oppdrag å utrede nyttevirkninger og kostnader forbundet med tannhelsetjenesten i Karius kommune. Kommunen har i utgangspunktet ansvaret for finansiering og produksjon av tjenestene. Fra den administrative ledelsen i tannhelsetjenesten får CostBenefit opplysninger om produksjonskostnadene. Ut fra disse opplysningene kommer CostBenefit fram til følgende kostnadsanslag:

K(X) = 200000 + 100X

der X er antall tannbehandlinger. etter en del undersøkelser kommer CostBenefit også fram til et anslag på kommunebefolkningens marginale betalingsvillighet for tannhelsetjenestene:

MB = 500 – 0,2X.

1. Nevn og diskuter mulige grunner til at det offentlige (kommunen) – og ikke private – har ansvaret for tannhelsetjenestene. (Hint: Det gjelder å nevne mulige relevante momenter fra pensum i offentlig økonomi og diskutere hvorvidt disse faktisk er relevante i det aktuelle eksemplet.)
2. Anta at du som samfunnsøkonom og konsulent i CostBenefit A/S skal komme med tilrådinger overfor kommunen om organiseringen av den aktuelle virksomheten. Ut fra de opplysningene som foreligger, hva ville du foreslå mht. aktivitetsnivå, egenbetaling fra pasientene og bevilgninger fra kommunen?
3. Tenk deg et privat tannlegekartell i kommunen med de samme kostnader som ovenfor. Bestem kartellets monopoltilpasning. Hva vil du si om privat kontra offentlig produksjon slik kostnadsforholdene er anslått?

Ved nærmere undersøkelser kommer CostBenefit fram til et nytt anslag for kostnadene i tannhelsetjenesten:

KS(X) = 0,15X2

Konsulentfirmaet anser dette nye anslaget som det sanne kostnadsbildet ved kostnadseffektiv drift. De faste kostnadene er altså lik null og således lavere enn tidligere anslått, mens de variable kostnadene er høyere enn tidligere anslått i det relevante området.

4. Hva er nå det samfunnsøkonomisk optimale aktivitetsnivået? Hva kan forklare forskjellen mellom sanne og tidligere anslåtte kostnader?
5. Anta at man i stedet for kommunal drift organiserer et marked for den aktuelle tjenesten. Vis at tilbuds- og etterspørselskurven – under visse forutsetninger – er gitt ved hhv.

p = 0,3X og p = 500 – 0,2X

Bestem markedslikevekten og angi de relevante forutsetningene for at dette markedet skal

fungere. Kan det nå – ut fra de nye opplysningene om kostnadene – tenkes bedre grunner enn før til privat markedsorganisering framfor offentlig drift?

Offentlig økonomi 30.4.2001

2 vekttall. 4 timers eksamen med ikke-programmerbar kalkulator som hjelpemeiddel.

Pensumsbok: Offentlig økonomi og økonomisk politikk.

Oppgave 1 (vekt 30%)

1. Forklar følgende begreper:
• konsumentoverskudd
• alternativkostnaden ved import
• eksterne skadekostnader
• "minimumsstaten"
2. Diskuter hvorvidt hvert av følgende goder er kollektivt:
• fyrtårn
• Dagsrevyen
• undervisning i offentlig økonomi
• barnehager

Oppgave 2 (vekt 30%)

1. Diskuter kort ulike hensyn skattesystemet bør ivareta. Vis og forklar at skatt på arbeidsinntekter kan gi et såkalt effektivitetstap. Diskuter følgende utsagn: "Byrden/belastningen av (økte) skatter kan være langt større enn skattebeløpet. Den ekstra byrden må tas i betraktning ved overveielser om (nye) offentlige oppgaver."
2. Diskuter – ut fra relevante deler av pensum – følgende utsagn: "Dersom bevilgende myndigheter har mangelfull informasjon om kostnadsforholdene i undervisningssektoren, vil dette kunne føre til at virksomheten og/eller bevilgningene blir større enn nødvendig/ønskelig."

Oppgave 3 (vekt 40%)

I bable kommune er man bekymret for nivået og kvaliteten på den kommunale aldersomsorgen, spesielt sykehjemstjenestene. Konsulentfirmaet ComEcon har fått i oppdrag å utrede spørsmålet og har blant annet funnet ut følgende. De årlige kostnadene, K forbundet med sykehjemstjenestene er gitt ved kostnadsfunksjonen:

K(X;Z) = Z + (1/Z)X2

der X er antall beboere på sykehjem og Z er antall sengeplasser (sengekapasiteten). Den marginale verdsettingen, MB, av de årlige sykehjemstjenestene er gitt ved:

MB = 8 – 0,08X

1. Gå ut fra at Z = 100. Finn uttrykk for grense- og enhetskostnader i dette tilfellet. Tegn opp kostnadsstrukturen.
2. Vis at det er samfunnsøkonomisk optimalt med 80 beboere når Z = 100. Oppstår det noe effektivitetstap dersom kommunen skulle skaffe plass til alle med positiv verdsetting?
3. Anta fortsatt at Z = 100 og at kostnadsfunksjonen gjelder det enkelte sykehjem. Hva er da det naturlige antall sykehjem og hva kan/bør myndighetene foreta seg for å realisere samfunnsøkonomisk optimum.
4. Hva skjer med henholdsvis de faste og de variable kostnadene (som funksjon av antall beboere) om sengekapasiteten øker? Synes dette å være i samsvar med de faktiske forhold? Bestem den optimale sengekapasiteten (Z).
5. Når X > Z oppstår "trengselsproblemer". Det medfører at sykehjemstjenestene verdsettes lavere enn ellers, nærmere bestemt slik at den marginale verdsettingen reduseres med 0,08(X-Z) for X > Z. Gå ut fra at Z = 50, og vis at det da er samfunnsøkonomisk optimalt med 60 beboere (altså et "overbelegg" på 10). Illustrer tilpasningen. Finn den samfunnsøkonomiske gevinsten av å utvide sengekapasiteten fra 50 til optimal størrelse.

Samfunnsøkonomi 18.12.1999

2 vekttall, 4 timers eksamen med ikke-programmerbar kalkulator som tillatt hjelpemiddel. Pensumsbok: Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk.

Alle tre oppgaver teller likt.

Oppgave 1

1. Forklar kort følgende begreper:
1. indifferenskurve
2. kollektivt gode
3. driftsbalansen med utlandet
4. devaluering
2. Diskuter følgende påstander og eksemplifiser med/fra landbruksnæringen:

1. Dobles faktorinnsatsen så dobles produktmengden.
2. Næringer som produserer goder med lav inntektselastisitet i etterspørselen vil få en stadig mindre andel av BNP og samlet sysselsetting over tid ved økonomisk vekst.

Oppgave 2.

Gå ut fra at kostnadene til en typisk bedrift i en bransje er gitt ved K(X) = 500 + 10X der X er antall produktenheter.

1. Bestem grense- og enhetskostnadene og skisser disse i et diagram. Diskuter hvorvidt denne kostnadsstrukturen er forenlig med fullkommen konkurranse.
2. Anta at bedriften har monopol og at etterspørselen rettet mot bedriften er gitt ved p = 100 – X der p er den produktprisen som bedriften setter. Bestem bedriftens tilpasning og overskudd. Er tilpasningen samfunnsøkonomisk optimal? Hva vil skje med det bedriftsøkonomiske og det samfunnsøkonomiske overskuddet ved fri etablering i bransjen?
3. Anta at bedriften kan selge sitt produkt både innenlands og utenlands. Bedriften har monopol innenlands og kan selge så mye den ønsker til en pris gitt på verdensmarkedet. Innenlands etterspørsel er som i spørsmål b) mens prisen på verdensmarkedet er 40. Bestem bedriftens optimale salg hjemme. Hva skjer med salget hjemme dersom NOK appresierer?

Oppgave 3

Finansdepartementet vil i sin planlegging gå ut fra at samlet privat konsumetterspørsel i landet er bestemt ved

C = 0,6(R-T) + b

der b er en konstant, R er nasjonalproduktet og T er netto skatter ( i mrd. kr).

1. Forklar denne relasjonen. Forklar generalbudsjettligningen R = C + I + G, der I er private realinvesteringer og G er offentlige kjøp av varer og tjenester. Bruk relasjonene til å vise at D R = - 1,5D T + 2,5D I + 2,5D G (der D angir endring i vedkommende størrelse). Hva forteller dette?
2. Anta at landet er i en situasjon nær full kapasitetsutnyttelse og at finansdepartementet frykter betydelig pris- og lønnsstigning ved ytterligere økning i samlet etterspørsel. Det antas at de private realinvesteringene vil øke med 10 mrd. kroner i det kommende året. Diskuter hva myndighetene kan gjøre via finanspolitikken for å motvirke det forventede etterspørselspresset.
3. Er det alltid ønskelig for et land å bedre den internasjonale konkurranseevnen? begrunn svaret.

Samfunnsøkonomi 8.6.2001

2 vekttall, 4 timers eksamen med ikke-programmerbar kalkulator som tillatt hjelpemiddel. Pensumsbok: Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk.

Oppgave 1 (vekt 20%)

Redegjør kort for følgende begreper:

• Gjennomsnittskostnader
• Marginale alternativkostnader
• Inntektselastisitet
• Netto realinvestering
• Betalingsbalansen med utlandet
• Revaluering

Oppgave 2 (vekt 40%)

I et frikonkurransemarked er etterspørselen etter biler gitt ved:

p = 450000 – 3X

Tilbudet er gitt ved

p = 100000 + 0,5X

der p er pris og X er antall biler.

1. Finn markedslikevekten

Myndighetene planlegger å innføre en stykkavgift på biler.

2. Hvilke årsaker kan ligge bak myndighetenes ønske om å innføre en slik skatt?

Anta at myndighetene har verdsatt bilenes marginale forurensningskostnader til MFK = 1,5X.

3. Hvor mange biler bør det produseres sett ut fra samfunnets synspunkt?
4. Hva blir effektivitetstapet i et frikonkurransemarked uten avgift?
5. Myndighetene ønsker å bruke en stykkavgift for å få bort effektivitetstapet. Hvor stor må denne avgiften være?

Oppgave 3 (vekt 40%)

Finansdepartementet går i sin planlegging ut fra at samlet privat konsumetterspørsel i landet er gitt ved:

C = 0,67(R-T) + b

der b er en konstant, R er nasjonalproduktet og T er netto skatter (i mrd. kroner).

1. Forklar ligningen ovenfor. Hvor stor er den marginale sparetilbøyeligheten?
2. Forklar generalbudsjettligningen R = C + I + G der I er private realinvesteringer og G er offentlige kjøp av varer og tjenester. Hvilke forutsetninger er her gjort med hensyn til handelen med utlandet?
3. Vis at en på grunnlag av de to ligningene ovenfor får at D R = - 2D T + 3D G + 3D G ( der D angir endring i vedkommende størrelse). Hva forteller dette?

Anta at landet er inne i en høykonjunktur med høyt aktivitetsnivå og lav arbeidsledighet. Myndighetene frykter betydelig lønns- og prisstigning ved ytterligere økning i samlet etterspørsel. I denne situasjonen forventes det at de private realinvesteringene vil øke med 15 mrd. kroner neste år.

4. Diskuter hvordan myndighetene kan brukes finanspolitikken til å motvirke det forventede etterspørselspresset. Illustrer poengene ved hjelp av beregninger ut fra den enkle multiplikatormodellen ovenfor.