Nye retningslinjer for pengepolitikken

Nye retningslinjer for pengepolitikken

29. mars 2001 ble det vedtatt en ny forskrift for pengepolitikken. Det sentrale elementet i forskriften er § 1:

"Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig undertøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst.

Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser."

Den nye forskriften erstatter forskriften av 6. mai 1994, jf. Makroøkonomi og norsk stabiliseringspolitikk s. 357.

Den nye forskriften er i stor grad en formalisering av den omlegging av pengepolitikken som har funnet sted de siste årene. Følgende elementer er spesielt verdt å påpeke:

Den nye forskriften trekker også inn "stabiliteten i den norske krones nasjonale verdi" i tillegg til den internasjonale. Med andre ord er det ikke bare stabil valutakurs som tillegges vekt, men også stabilt prisnivå (eller lav inflasjon).
Betydningen av forventninger for kursutviklingen og den betydning pengepolitikken (og den økonomiske politikken mer generelt) har for disse forventningene framheves.
"Akseptabel" inflasjon er noe høyere enn en har hatt som siktemål de senere år, nemlig EU’s mål på 2%. Kommentatorer ser dette som et signal om at en ønsker å ta i bruk mer oljepenger i årene framover.
Målsettingen om en inflasjonstakt på 2,5% gjelder "over tid" og det framgår bl.a. av et brev fra Norges Bank til Finansdepartementet at "akseptable" avvik er +/- 1 prosentpoeng.
I vurderingen av inflasjonstakten skal en bl.a. se bort fra direkte effekter som skyldes endringer i rentenivået, skatter og avgifter. De direkte virkningene av økt rentenivå som følge av økt bruk av oljepenger skal altså ikke regnes med. På den annen side vil heller ikke de prisdempende virkningene av eventuelle skatte- og avgiftsreduksjoner i årene framover som er annonsert i valgkampen i år bli regnet med.