NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Er øremerking treffsikkert?

Er øremerking treffsikkert?

Vi har belyst hvordan øremerkede tilskudd og andre former for statlig styring påvirker kommunene. Resultatene viser at de øremerkede tilskuddene gjennomgående har hatt lav prioriteringseffekt og dermed betydelige lekkasjeeffekter.

13.12.2011

Rapporten studerer hvordan statlig styring gjennom øremerkede tilskudd og juridiske virkemidler har påvirket kommunenes valgmuligheter og tilpasninger på 2000-tallet. Prosjektet har sterke likhetstrekk med et tilsvarende prosjekt som var basert på data fra 1990-tallet, og er finansiert av KS.

I perioden etter år 2000 har styring gjennom øremerkede tilskuddsordninger fått en avtagende betydning, samtidig som omfanget av juridiske virkemidler og rettighetslovgivning ser ut til å ha tiltatt i styrke.

Resultatene viser at de øremerkede tilskuddene gjennomgående har hatt lav prioriteringseffekt og dermed betydelige lekkasjeeffekter. En hovedårsak til dette er trolig at kommunenes prioriteringer i større grad har vært preget av juridiske virkemidler i stedet for av de øremerkede tilskuddene.

I de fleste av tjenestesektorene med store lekkasjeeffekter er andelen av tilskudd i forhold til totale driftsutgifter meget lave. Dermed er det naturlig at budsjettandelene i disse sektorene kun i liten grad blir påvirket av tilskuddene. Det kan likevel være slik at tilskuddene gir større effekt på underområder innen hver sektor som ikke fanges opp av våre budsjettandeler for totalt ti kommunale tjenestesektorer.

Inntektselastisitetene til hver tjenestesektor kan brukes som et indirekte mål på grad av statlige bindinger per sektor. Kultursektoren og tekniske tjenester peker seg klart ut som mer inntektsfølsomme enn sektorer der omfanget av juridiske bindinger antas å være større. Og sammenlignet med dataene fra 1990-tallet har de mest inntektselastiske sektorene blitt betydelig mer elastiske – dvs. at det nå generelt er større forskjeller mellom sektorer med høye og lave inntektselastisiteter. Dette kan sees på som en indikasjon på at de sterkest styrte sektorene (som grunnskole og barnehager) har blitt ennå sterkere styrt etter årtusenskiftet. Dermed får kommunenes inntektsnivå liten betydning i disse sektorene, men desto større betydning for tjenestetilbudet innenfor kultur og tekniske tjenester.

Den økonomiske situasjonen i kommunene er allerede presset, og netto gjeld per innbygger har økt med hele 6,7 % per år fra 2006 til 2010. Sterkere rettigheter som presser fram nye utgiftsøkninger kan i framtiden bli meget problematiske, særlig innenfor eldreomsorgen, der den demografiske utviklingen alene vi kreve betydelig ekstra utgifter uten at det innføres nye standardkrav eller rettigheter. En bør derfor være forsiktig med å innføre nye statlige løfter, krav og rettigheter som vil øke utgiftspresset på kommunene ytterligere. 

Rapporten kan lastes ned her.

Lars Håkonsen har vært prosjektansvarlig hos oss.