NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

NYHETSARKIV

Arkiv

Kostnadsstruktur og profittmuligheter i barnehagesektoren

Kostnadsstruktur og profittmuligheter i barnehagesektoren

Vi har på oppdrag for Kunnskapsdepartementet utarbeidet 2 notater: ”Analyse av kostnader i barnehagane i 2010” og ”Gullgraving i sandkassa? Profittmuligheter og uttak av verdier fra private barnehager”.

7.2.2012

Kostnadsanalysen viderefører de årlige kartleggingene som tidligere har blitt utarbeidet av Fürst og Høverstad ANS. I det andre oppdraget belyser vi omfanget av og potensialet for profitt i den private barnehagesektoren, samt hvordan dette varierer mellom ulike typer barnehager.

Notatet ”Analyse av kostnader i barnehagane i 2010” viser at trendene fra tidligere år i hovedsak også gjelder for utviklingen fra 2009 til 2010. Kostnadsforskjellene mellom kommunale og private barnehager blir stadig mindre. Barnehagene blir større og andelen deltidsplasser blir lavere. Vi ser også en sterk nedgang i antall familiebarnehager og i antall barnehager eid av fylkeskommuner eller staten.

Videre finner vi at det er personalkostnadene som utgjør den systematiske kostnadsforskjellen mellom kommunale og private barnehager. Dette gjelder også når vi kontrollerer for omfanget av barn med særlig tilrettelegging. 

Samlede kostnader i barnehagesektoren var i 2010 nær 40 milliarder kroner, og det offentlige finansierer i overkant av 85 % av disse kostnadene.

Notatet ”Gullgraving i sandkassa?” presenterer ikke like presise resultater. Profittproblematikken omfatter ikke bare det som er ført som utbytte i regnskapet, men også det som kan ligge skjult i utgiftsposter. For eksempel kan skjult utbytte finne sted i en situasjon hvor en privatperson eier både barnehagen og barnehagens lokaler, men hvor disse er skilt i ulike selskaper og barnehagen dermed betaler husleie. Dersom denne husleien er høyere enn normal markedsleie, vil dette kunne betraktes som skjult utbytte.

I notatet presenterer vi en mulig metode for å anslå omfanget av skjult utbytte. For å påvise skjult utbytte er det egentlig nødvendig med omfattende dokumentasjon av barnehagens transaksjoner og eierforhold. Siden vårt formål var å se på omfanget totalt sett, var dette ikke en aktuell vei å gå. Vi har i stedet basert oss på statistiske metoder og en antakelse om at foreldredrevne barnehager ikke tar ut skjult utbytte. Vi understreker at presisjonen i denne beregningen er svært usikker.

Notatet tar ellers for seg det som er ført som overskudd i regnskapet. Vi ser på hele overskuddet som potensiell profitt, ikke bare det som er ført som utbytte. Store deler av overskuddet i private barnehager går til oppbygging av egenkapital, og dette er midler som eier kan ta ut på et senere tidspunkt, enten som utbytte eller ved salg av virksomheten.

Vi finner at barnehagens eierskap har betydning for omfanget av profitt, men vi finner også at mye av variasjonen i overskudd henger sammen med variasjon i inntekter. Dette er interessant ettersom inntektene til private barnehager i prinsippet er bestemt av tilskuddsregler og regulert foreldrebetaling.

Trond Erik Lunder har vært vår prosjektansvarlig.