NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

En etablert etablerertjeneste

En etablert etablerertjeneste

I flere norske fylker legges etablerertjenesten for tiden under lupen. Virker tjenesten etter hensikten? Hva kan bli bedre? I Buskerud fant vi en veletablert etablerertjeneste.

13.11.2014

Etablerertjenestene i Buskerud er sett i sammenheng med forskningslitteratur, erfaringer fra andre fylker og andre land, i tillegg til at kontorenes egne kunder/brukere er intervjuet. Lars U. Kobro og Gunn Kristin Aasen Leikvoll har reist rundt i fylket og besøkt både etablererkontorene og en rekke tilstøtende tjenesteleverandører for å skaffe seg et best mulig bilde.

Studien som de to forskerne har gjennomført viser at tjenesten er veletablert, og langt på vei velfungerende, men at den er noe fragmentert. Det er seks kontorene som er spredt ut og dekker sine ulike deler av fylket; Røyken/Hurum, Drammen, Hønefoss, Sigdal, Kongsberg og Gol. Kontorene og de tjenestene de leverer har stort sett foregått uforandret over en lang rekke år. - Den er med andre ord veletablert, og trenger på ingen måte å repareres, forklarer prosjektleder Lars U. Kobro. Ingenting er i stykker, men ting som virker kan jo likevel videreutvikles så den virke enda bedre. Rapporten viser at det er en svakhet med tjenesten i dag at det ikke er mulig å fastslå hvor godt den egentlig virker. Det lar seg simpelthen ikke gjøre å følge kontorets brukere over i kunnskap om bedriftsetablering, overlevelse, lønnsomhet, bransjetilhørighet osv. – Vi foreslår derfor en rekke tiltak, hvor Buskerud fylkeskommunes utviklingsavdeling som oppdragsgiver har utfordret oss på å være rådgivere, ikke bare beskrivende forskere, fortsetter han.

Forslagene våre går hovedsakelig ut på at tjenesten bindes mye sterkere sammen for å utnytte komplementær kompetanse og administrative fordeler. Vi fraråder imidlertid at det skapes en organisatorisk overbygning over tjenesten i fylket. I stredet mener vi at samordningen kan løses gjennom prosjektsamarbeid og nettverksbygging. Samordningen bør favne ulike områder som; kontroll, kunderegistrering, kompetanseutvikling, digitalisering, felles merkevarebygging og tjenesteutvikling.

Sentrale aktører i Buskerudsamfunnet skal møtes på Lampeland i Flesberg kommune den 24.11.14. for å drøfte studiens funn og diskutere veien videre.

Les rapporten her.